Mitt liv som Frode, velkommen inn i mitt hode

Mitt liv som Frode, velkommen inn i mitt hode

Venner på Face

Livets reisePosted by Frode G. Moen 21 Jul, 2018 02:31
Livet har for veldig mange blitt målbart. Og vi kan måle det i kalorier, penger i banken, hvor stort hus vi har, eller kanskje hvor mange hus vi har, og antall biler.

En annen meget viktig ting for mange, veldig mange mennesker er hvor mange følgere vi har på Instagram, eller hvor mange som leser bloggen (!), eller hvor mange venner vi har på Snapchat, eller Facebook.

Det som er vanskelig å måle er hvor mange venner vi har utenom det digitale livet.

Jeg snakker ofte med folk som kan si: "en kompis av meg..." og så fortsette setningen med noe den har gjort eller sagt. Men er den kompisen også en venn på Facebook? For hvis den er det, så må han vel regnes som en skikkelig god kompis.

Jeg har venner, og tilogmed kompiser som ikke er på Facebook, og jeg har venner på Facebook som ikke er kompiser, eller er det ikke forskjell på det.
For å si det på en litt annen måte; på Facebook har jeg venner jeg ikke snakker med "i det virkelige liv" på lenge, kanskje tilogmed aldri(!).

Jeg lurer på om en person som har 500 venner på Facebook, er kompis med kjempe mange kompiser "i det virkelige livet" også.

Kan man være ensom selv om man har mange venner, på "face"? Jeg tror svaret er ja.
Jeg tror vi alle må ta litt ansvar for å kunne møtes ute i naturen, og ikke kun ved mobiltelefonen, eller ved datamaskinen.

En annen ting jeg er skeptisk til er tekstmeldinger, og beskjeder som er skrevet, også her kommer Facebook inn i bilde igjen.
For de klassiske smilefjesene er veldig hyggelige å få. Og når mine døtre sender meg et hjerte i ei melding må jeg innrømme at jeg blir veldig glad. Men når den dagen kommer, og de bare sender meg ei melding uten et uttrykk, kan jeg da ane uro? Sannsynligvis ikke.

Jeg hørte ei historie om noen som etter hver tekstmelding avsluttet med smilefjes, men ble anklaget for å være sur og i dårlig humør når det plutselig ikke var et smilefjes etter en kort beskjed.

Det er skummelt når tonefallet blir borte, og vi må begynne å tolke, veldig mange feiltolker.
Jeg anbefaler å tolke alt i beste mening.

Et spørsmål jeg har stilt meg i det siste er; kan to personer som er på Facebook være venner selv om de ikke er venner på "face", det håper jeg, men jeg er neimen ikke sikker. Og er man uvenner "i det virkelige liv" om man sletter et vennskap på Facebook? Det siste lar jeg stå ubesvart...

Uannsett, så anser jeg alle som mine venner, helt til det motsatte er bevist.

smiley



  • Comments(0)//blogg.moen.one/#post10

Folk i farta

Livets reisePosted by Frode G. Moen 11 May, 2018 12:32
Folk i farta
Jeg har mange ganger observert mennesker på vei til ett eller annet. De aller fleste med en rutine som går helt knirkefritt, helt til noe kommer i veien.
Det noe; kan gjerne være snøfall i store mengder, slik at man må måke foran garasjeporten før bilen kan komme seg ut. Da må man først begynne å lete etter snøskuffa, eller om bilen har utladet batteri, må man lete etter startkabler og en god venn med masse strøm.

Forsovelse er noe de aller fleste vet hva er, selv om jeg har snakket med en eldre kar, som nå dessverre ikke er blant oss lengre som påsto at han aldri har forsovet seg!

Men, når vi forsover oss må prioriteringsrekkefølgen forandres. Feks. kutte ned på frokosten, kutte ned på morgenstellet, og raske på til jobb.

Og det er her jeg har observert mange forskjellige måter å raske seg på.
Jeg legger merke til at det er forskjell på kvinner og menn, når det kommer til løping. Kvinner løper med armer og ben totalt usynkronisert. og menn løper som om de er med i et maraton.

Og her ser jeg stor forskjell på de som løper mye ellers i uken, og de som aldri løper, de som aldri løper begynner å løpe, og gjør dette noen meter, før de fortsetter med rask gange, mer tripping, eventuellt halting, der hvor det ene benet løper og det andre benet går fort. Dette samtidig med at de til stadig ser på klokka.

Så har du de som har bagasje, enten i form av ryggsekk eller bag.
De har en løpestil som ikke jeg vet hvor kommer fra. Ryggsekken er nok for de mest erfarne forsovere, den kan strammes og knytes og gjøres slik at den sitter stramt til kroppen, men når det ikke skjer kommer menneskene helt ut av ballanse, og er en ren nytelse å se på for oss som den morgenen ikke har forsovet seg.

Ha en god natt, og en god dag!

  • Comments(0)//blogg.moen.one/#post9
Next »